Kafé- og kaffepreik

Planleggingen av kaféen fortsetter her i SP, men akkurat i dag var det en av de hyggelige oppgavene som stod på planen. Vi tok oss nemlig en tur for å sjekke ut konkurransen, steder som er kjent for å være veldig bra kaféer og som folk digger. Den type kafé som dukker opp på lister over steder du ikke kan gå glipp av når du er i São Paulo. Hvilken kafé som er den beste varierer selvfølgelig etter hvem du spør, men en som troner høyt på lista til de fleste er Coffee Lab, men den har vi vært på flere ganger før (og den er veldig bra!). I dag tok vi turen til en gate med mange kule butikker og serveringssteder, Rua Artur de Azevedo, i bydelen Pinheiros. Jeg har ikke tenkt å åpne kaféen i den bydelen, så det blir vel indirekte konkurranse, men jeg tenkte det var verdt å sjekke ut de kaféene som folk anbefaler til venner og roser opp i skyene. I verste fall plukker jeg opp noen tips! Dessuten er det en veldig fin interiørbutikk (@storehousehomedecor) som jeg følger på Instagram som har sin fysiske butikk i den samme gata, så da tok vi to fluer i en smekk.

Den første kaféen vi var innom var King of the Fork eller bare KOF. De har servering inne og både på forsiden og på baksiden ute. Den siste uka har det vært skikkelig varmt (30 grader pluss og strålende sol), så vi valgte å sette oss i den lille bakgården. Der var det så deilig og svalt, og de hadde benker istedenfor stoler, så koselig! Jeg bestilte en affogato og Ramon en cold brew med gin tonic. Affogato er en kule vaniljeis som man «drukner» i en shot espresso, derav navnet som betyr «druknet» på italiensk. Cold brew er kaldbrygget kaffe, dvs. medium malte kaffebønner som har ligget i kaldt vann i 12-24 timer for så å bli silt. Jeg tror man kan bruke både filter og presskanne til det. I tillegg til at kaffen til Ramon var kaldbrygget var det også en gin tonic oppi. Det var overraskende godt! Og affogatoen var også ganske god. De kunne kanskje brukt en vaniljeis av bedre kvalitet.

På KOF var innredningen kul og siden de har sitteplasser ute, så er det mange som kan ha med hunden sin dit. I tillegg er det en sykkelvennlig kafé, som er et spesielt konsept her i SP. Flere kaféer og andre spisesteder har gått sammen om dette og har sykkelparkering, gratis sykkelpumpe og de selger låser, hansker, lys etc. inne i kaféen. Servicen var bra bortsett fra en fyr som enten hadde en utrolig dårlig dag eller bare var uhøflig. Ramon og jeg klarer ikke å bli enige, haha! Bra priser og godt utvalg av kaffedrikker og mat hadde de også på KOF.

Interiørbutikken til venstre og vår bestilling på KOF til høyre (bilde stjålet fra Ramon)

Etter å ha gått nedover nesten hele Rua Artur de Azevedo bestemte vi oss for å dra videre til en annen kafé, nemlig Por um Punhado de Dólares eller «For en neve dollar» i en annen bydel. Navnet er inspirert av en gammel westernfilm med Clint Eastwood 😉 Der var det en ganske annen stemning med sement fra gulv til tak og et relativt mørkt lokale. Ser egentlig ut som en garasje. I tillegg til kaffe serverer de også vin, øl og drinker og er oppe til kl 22, så jeg tenker at det kanskje kan være et bedre sted å dra tidlig på kvelden (vi var der sent på ettermiddagen, rundt kl 17). Denne kaféen ligger i gamlebyen, i nærheten av t-banestasjonen República. Kaffen var god (vi drakk cappuccino og islatte), men maten der så veldig kjedelig og tørr ut. Mulig den er god allikevel altså, men det så ikke noe fristende ut.

Jeg kan tenke meg å åpne i nærheten av Por um Punhado de Dólares, men jeg har jo en ganske annen idé enn dem, nesten motsatt! Der er det mørkt og de fokuserer på kaffen og andre drikker, mens jeg ønsker en skandinavisk, landlig stil og vil ha et stort fokus på ferske bakervarer og mat laget med økologiske ingredienser. Det er godt ingen brasilianere kan norsk og kan stjele idéen min, haha 😛

To ting vi har lagt merke til at disse kaféene gjør er følgende: 1) De har investert i interiøret, ikke nødvendigvis så mye penger, men de har en annerledes stil, og 2) De serverer kaffe på en annen måte enn den vanlige brasilianske. Den tradisjonelle brasilianske kaffen er filterkaffe pluss evt. varm melk oppi den filterkaffen. De berømte kaféene serverer kaffedrikker basert på espresso som f.eks. latte, cappuccino og macchiato. Det gir folk en annen opplevelse enn de er vant til og det gjør at de er villige til å dra et lite stykke ekstra og betale litt mer.

Jeg hadde egentlig ikke tenkt å servere disse espressobaserte kaffedrikkene, men denne uka har jeg jobbet med en markedsundersøkelse som jeg delte på min facebook torsdag kveld og som jeg har fått enorm respons på på veldig kort tid (utrolig hvor samarbeidsvillige folk blir når du tilbyr dem tilbudskode til når kaféen åpner), og det veldig mange er opptatt av er nemlig latte og cappuccino. Jeg trodde jeg kunne komme unna med filterkaffe siden det er det som er vanlig her (og i norske hjem!), men akkurat nå ser det ikke ut som en god idé. Min plan var egentlig å ha mer fokus på maten, men siden jeg har valgt å bruke ordet kafé, så ser alle for seg at det skal være masse ulike kaffedrikker. Jeg leste et sted for ikke så lenge siden at en del av entreprenørskap er å gjøre ting for bedriftens suksess selv om det ikke var sånn du hadde sett det for deg, og dette er helt klart dét! Det fins selvfølgelig en grense for hvor langt man kan gå, men dette får vel være greit. Nå er det bare å finne et baristakurs og et firma som leier ut espressomaskin!

Nei, nå må jeg lese boka mi. Prøver å slappe av, koble ut og ikke tenke på kaféen HELE tiden, hehe. Dessuten har jeg holdt på med den samme boka (trilogien 1Q84 av Haruki Murakami, anbefales!) i månedsvis og selv om den er på 1300 sider, så er det på tide å bli ferdig. Vi snakkes plutselig igjen! God lørdagskveld 🙂

Advertisements

Mat i Brasil: Bønner og ris

Da jeg skrev om prisnivået i Brasil ble det mye snakk om mat, naturlig nok. Mat er veldig sentralt i alle kulturer, vi må jo tross alt ha det for å leve. Det er også en stor del av identiteten vår og her i Brasil er det om mulig en enda større del av identiteten enn i Norge. Siden landet er så stort finnes det veldig store forskjeller på hva man spiser avhengig av hva som blir dyrket og evt. importert. Det er også en annen stor faktor inne i bildet og det er innvandring. São Paulo har de største gruppene av italienere og japanere utenfor henholdsvis Italia og Japan, og i nordøst-Brasil ble det importert masse afrikanske slaver under kolonitiden. Allikevel finnes det matretter og produkter som alle brasilianere spiser hver dag, nemlig bønner og ris, og det er tema for mitt første innlegg om brasiliansk mat her på bloggen 🙂

IMG_20161218_124120

De fleste brasilianere spiser bønner og ris til lunsj hver eneste dag. Nå som globaliseringen er i full gang finnes det selvfølgelig unntak, spesielt for den høyere middelklassen som føler et sterkt behov for å distansere seg fra de lavere klassene og derfor ikke har bønner og ris i hus. Det kan man selvfølgelig si hva man vil om, men bønner og ris sammen er faktisk et fullverdig vegetalt protein (inneholder alle de essensielle aminosyrene som kroppen ikke produserer selv) og er absolutt ikke noe man bør legge på hylla til fordel for hvit pasta. Hva slags bønner og hva slags ris man spiser varierer etter region. Her i São Paulo er det vanligst med den lysebrune/beige bønnen som heter carioca, mens i nord og nordøst bruker de mye svartøyebønnen (hvit/beige bønne med et svart «øye» eller prikk). For å lage en av Brasils nasjonalretter, feijoada, brukes det svarte bønner. Feijoada er en bønnegryte der man tidligere brukte alle de mindre gode delene av grisen som f.eks. øre, nese, hale, føtter og tunge, men i dag brukes det ofte bedre deler av dyret i tillegg til kjøttpølse. De fleste restauranter som serverer brasiliansk mat har feijoada fast på onsdager og lørdager, og det serveres med ris, appelsinskiver, stekt grønnkål, frityrstekt fleskesvor, farofa (stekt kassavamel) og svinekoteletter. Et heftig måltid, med andre ord, men det er utrolig godt!

IMG_20160803_174726

Vegansk feijoada med ris, appelsin og grønnkål (fra vegetarrestauranten Vila das Rosas)

Tilbake til bønner og ris: Her kjøpes bønner tørre og bløtlegges før de kokes i trykkoker med hvitløk, løk, laurbærblad og salt. Ris lages også på en annen måte enn vi er vant til i Norge og det brukes stort sett mellomkornet hvit ris. Først steker du løk og/eller hvitløk i litt olje i en kjele før risen has oppi og stekes videre i et par minutter. Deretter tar du oppi salt og varmt vann, setter på lokket og lar risen koke på svak varme til vannet har fordampet. Her driver de ikke med noe måling, men tar det på gefülen. Hvis vannet har fordampet, men risen fortsatt er hard så tar de bare oppi litt mer varmt vann. Jeg har endelig blitt vant til dette, men det tok litt tid, hehe 🙂

IMG_20170618_150054_833

Brune bønner/carioca-bønner

Til hverdags spiser man bønner og ris med kjøtt, fisk eller egg i tillegg til salat eller andre grønnsaker. De fleste brasilianere har ikke noe forhold til hva som er nok karbohydrater, så det er ikke uvanlig å se både bønner, ris og potet på samme tallerken. Moren til Ramon spiser f.eks. spaghetti med bønner, og hun serverer bønner og ris til lasagna og til bacalhau (klippfisk) med potet. Som dere skjønner har bønner og ris en helt spesiell plass, både i hjertene og på tallerknene til brasilianerne. Noe annet som nesten alltid serveres sammen med bønner og ris er farofa. Det er tørket og malt kassava (kjært barn har mange navn: mandiok, tapioca, yuca) som stekes sammen med løk og smør eller olje til det har blitt gyllent. Det strøs over bønnene for å «suge opp» sausen. Jeg skjønte heller ikke hva som var så fantastisk og viktig med det da jeg kom hit, men her om dagen var det ikke farofa der vi spiste lunsj og jeg merket faktisk at jeg hadde lyst på det og savnet det. Farofa kan også lages med banan, fersk kokos, palmeolje (dendê, ikke den dere har hørt at er forferdelig) og sikkert mye, mye mer, og min favoritt er med banan (farofa de banana). Nam!

IMG_20170128_175058_612

Svarte bønner

I tillegg til å bare koke bønnene med krydder og andre smakstilsetninger så kan de brukes til utrolig mye mer. En av de mest kjente rettene fra nordøst-Brasil er acarajé, en bolle/ball laget av malte svartøyebønner, løk og salt som frityrstekes i palmeolje (dendê). Den kan også kokes og heter da abará. Disse bollene serveres med varierende tilbehør, men det vanligste er tørkede røkte reker, vatapá og tomatsalat.

Bønner og ris er som dere skjønner en utrolig viktig del av den brasilianske hverdagen, kulturen og identiteten. Jeg har blitt vant til å spise det ganske ofte og har faktisk oftere lyst på det til lunsj enn Ramon har. Jeg syntes også det virket rart å spise det samme til lunsj hver dag, men i Norge spiser jo mange brødskive til lunsj hver eneste dag, så det er kanskje ikke så annerledes og merkelig som jeg trodde i starten.

Har du spist bønner og ris før? Hvor? Med hva? Var det godt?

Skikkelig helgefølelse

I går kjente jeg på noe som jeg ikke har kjent på på flere år. Den skikkelig gode helgefølelsen som du får etter en god arbeidsuke. Jeg tok nemlig et entreprenørkurs på nett denne uka i tillegg til å starte på businessplanen min. For å være ærlig så har jeg aldri hatt troen på onlinekurs, men nå er jeg overbevist! Det kommer helt an på hvor interessert du er i emnet og hvor mye tid du er villig til å investere i det. Jeg fikk ikke trent det jeg hadde planlagt denne uka fordi jeg var så oppslukt, haha! Og hjernen min har vært på høygir hele helgen og jeg har måttet tvinge meg selv til å ikke holde på med businessplanen.

En businessplan er der du skriver ned alt som har med bedriften du ønsker å skape å gjøre. Den inneholder alt fra visjonen din til alt det økonomiske til hvem du skal starte bedriften sammen med. På den samme nettsiden som jeg tok entreprenørkurset lastet jeg ned guiden til å skrive businessplanen. Det er utrolig hvor oppslukt man blir og hvordan man mister helt kontroll på tid og sted når man jobber med noe som man virkelig ønsker at skal skje. Det føles så bra!

Det er masse jobb igjen før jeg kan åpne noe som helst, men det å være på vei er veldig bra. Jeg leste et sted at sjansen for at det du drømmer om blir noe av øker med nesten 100% hvis du bare starter planleggingen (aka. businessplan og andre forberedelser). Det er selvfølgelig logisk, men jeg føler at jeg er på god vei bare ved å ha tatt det første steget. Jeg anbefaler virkelig alle å ta et kurs av en eller annen type fordi det ga meg så utrolig mye! Før jeg tok kurset virket det nesten umulig å starte noe eget, det var egentlig bare en fjern drøm, men nå tror jeg at kan få det til og at jeg kan leve av noe jeg virkelig elsker og brenner for.

Da jeg holdt på med kurset tidligere denne uka bestemte jeg meg for at jeg måtte øve litt på å lage de første tingene jeg skal selge. Jeg hadde egentlig lyst til å lage sveler, men så er det et lite stykke å dra til der man kan kjøpe hornsalt, så da lagde jeg kanelboller istedenfor. Jeg har alltid lagd dem i sneglehusform, men denne gangen prøvde jeg meg på det som heter kanelknuter. Da tvinner du remsene og så slår en knute på den tvinnede remsen. De ble faktisk veldig fine 🙂 I dag var jeg på et AFS-møte og tok med noen av knutene og alle syns de var gode! Det er viktig å teste det man skal selge, tenker jeg, i hvert fall når man skal selge ting som brasilianske smaksløker ikke er vant til. Men, la oss være ærlige her, hvem kan egentlig motstå kanelboller?

For andre som er interessert i entreprenørskap, så kan jeg anbefale noen podkaster som jeg har hørt på denne uka. Den første jeg hørte noen episoder av var How I Built ThisHow I Built This («Hvordan jeg bygde dette») fra den amerikanske radiokanalen NPR, eller National Public Radio. Der intervjues entreprenører fra flere områder og jeg har bl.a. hørt på episoder med grunnleggeren av The Huffington Post (HuffPost) og Buzzfeed og den første som oppfant co-working.

Co-working: The use of an office or other working environment by people who are self-employed or working for different employers, typically so as to share equipment, ideas, and knowledge. ‘the whole idea of co-working is to bring bright, creative people together and let the ideas collide’

– Oxford Dictionaries

Mange spennende historier der! Jeg plukket opp tipset fra Katie Lemons på bloggen Twist of Lemons. En annen podkast jeg har hørt litt på er The Fizzle Show som er litt morsommere enn How I Built This. De beskriver podkasten som «En podkast for kreative entreprenører og ærlige bedriftskapere som vil tjene til livets opphold ved å gjøre noe de bryr seg om». De tre programlederne (alle er entreprenører) er veldig åpne om og opptatt av å være entreprenører slik at de selv kan bestemme hvordan de skal leve livene sine. Nå har ikke jeg vært noe lenge i entreprenørmiljøet, men jeg tror ikke jeg har hørt akkurat det argumentet tidligere. Jeg syns det er så flott at de er åpne om at de ikke nødvendigvis er entreprenører fordi de hadde en fantastisk idé eller fordi de syns det er så gøy å drive en bedrift, men fordi de ikke syns at en «normalt» liv er attraktivt. De vil ikke komme på jobb tidlig og de vil ikke jobbe for noen andre. Jeg føler at dette er ting som ikke er greit å si åpent i samfunnet fordi da blir man sett på som lat og giddalaus, men disse tre sier dette så ofte de får sjansen. Jeg elsker det!

Nå må jeg løpe fordi jeg sa til Ramon at vi skulle lage middag kl 20. Vi har fått skikkelig dilla på ekte indisk curry og spiser det til middag minst fire ganger i uka. Jeg tror den er ekte altså, men jeg har ikke spurt noen indere. Jeg fant oppskriften på en blogg som virker som den er skrevet av indere (det er litt rar engelsk der noen ganger) og jeg har prøvd et par av curryene, men vi likte beste denne og lager den hele tiden. Tror det blir trippel oppskrift i dag sånn at det holder et par dager. Prøv den, den er helt utrolig god!

– Guro