Nytt hus

Siden sist har vi altså flyttet inn i nytt hus. Leiekontrakten vår i Vila Mariana gikk ut i midten av august og vi hadde vært på utkikk etter noe større en god stund. For de som ikke vet det bodde vi på 37 kvadratmeter tidligere. Først så vi egentlig etter en leilighet med to soverom og på minst 70 m², men etter hvert begynte vi å snuse på det å leie et hus siden prisen var ca den samme og med mye mer plass. Noe av det viktigste for oss var å bo i nærheten av t-banen da dette er det mest effektive fremkomstmiddelet her i São Paulo. Nå bor vi i et hus på 170 m² og bare 5 minutters gange fra t-banen.

Selv om vi bare har bodd her et par uker har det skjedd utrolig mye. For det første måtte de gamle tregulvene slipes og lakkes etter at et firma hadde holdt til her i fire år før oss. De hadde ikke tatt vare på gulvene i det hele tatt og hadde visstnok dratt tunge arkivskap rundt. Eierne hadde gitt oss en måneds avslag i leia mot at vi fikset gulvene. Dette skulle ifølge megler og eier koste det samme som leia, så vi godtok det. Senere fant vi ut at det var mye dyrere enn først antatt siden gulvene trengte mer enn bare sliping og lakking. Hadde det ikke vært for alle de andre probleme som begynte å dukke opp den første uka vi bodde her, hadde vi nok blitt snytt for en god del penger som vi måtte ut med for gulvet.

Den første uka oppdaget vi først lekkasje på badegulvet. Etterpå fikk vi en elektriker til å komme hit for å gjøre et prisanslag på fiksing av alle stikkontaktene her som bare er hull i veggen med ledninger stikkende ut… Det kom på en halv månedsleie. Til slutt viste det seg at der det er opplegg for vaskemaskin er det nesten ikke noe trykk i rørene så maskinen bruker timesvis på å fylles opp. Vi måtte krype til korset og be eierne om mer avslag i leia. Først virket det ikke som de ville gå med på det, men da megleren sa til dem at det var ting som måtte gjøres uansett, enten av oss eller en annen leietaker, så endte de opp med å gi oss tre månedsleier avslag for å fikse alt sammen. Første leie betaler vi altså i desember. Vi hadde allerede snakket om å finne et annet sted å bo siden det var så mange problemer her og hadde heller ikke noe særlig tro på at eierne skulle gi oss nok avslag til at det skulle være verdt det, men der tok vi visst feil! Vi ble boende.

Gulvene har blitt kjempefine, men vi har fremdeles en del ting å fikse. Det med lekkasjen på badet er nesten litt morsomt da det denne uka begynte å lekke fra et annet sted enn tidligere (og det sluttet å lekke der det lakk før…). Vi aner ikke hva som skjer, men vi må få tak i en rørlegger snart. Kanskje det spøker her? Høhø. Bortsett fra alle småtingene vi må fikse har vi jo absolutt ikke nok ting til å møblere her. Å gå fra 37 til 170 kvadrat er ikke bare bare. I dag har jeg kjøpt seng til gjesterommet siden mor kommer for å besøke oss om bare to uker 😀 Senere denne uka skal jeg kjøpe madrass og forhåpentligvis noen gardiner så rommet blir litt hyggeligere. Vi har tre soverom, men skal foreløpig bare møblere gjesterommet i tillegg til vårt eget.

Den ene av de to (!) stuene her nede har vi gjort om til yogarom siden vi ikke har møbler til spisestue uansett, og i dag snakket vi faktisk om å beholde det sånn. Et stort spisestuebord og stoler koster jo en del, så vi tenkte at vi kunne bruke de pengene på å freshe opp kjøkkenet slik at det blir hyggeligere å sitte her inne og ommøblere slik at det blir plass til et bord til seks personer. Det er som svigerinna vår Sheila sa da de var på besøk her i helgen: «Bare kjøkkenet er jo på størrelse med den gamle leiligheten deres». Vi får se hva vi bestemmer oss for etter hvert.

Noe som jeg har helt glemt å fortelle er at dette huset også kan kjøpes etter hvert. Det lå ute til både salg og leie, og det er en av grunnen til at vi valgte det (så vi slipper å flytte igjen om et par år). Eierne har arvet det og ingen av dem er interessert i å bo her. De bryr seg heller ikke om det leies ut eller om det selges, så det passer perfekt for oss akkurat nå. Vi tenker at vi vil kjøpe her når vi har spart opp nok til å betale egenkapital som er på ca 15-20 prosent her. Prisen på huset var på 850.000 reais før vi leide det, så med dagens kurs er det ca 1,7 millioner norske kroner. Ganske billig, kan man si. Fordelen med å leie og å ha sjansen til å kjøpe senere er jo å kunne «teste» huset. Se hva vi liker og ikke liker, og hva vi evt. kan leve med eller uten.

Helt i starten var ikke Ramon noe særlig glad for å bo her siden han var veldig glad i vårt gamle nabolag der vi bodde i gåavstand til flere ting, men nå sier han at han er veldig fornøyd. Jeg har vært positiv siden starten siden det både er kjempestort kjøkken og stor uteplass her (jeg trenger ikke noe mer enn det jeg altså, haha!), og jeg syntes det var veldig trist da vi allerede første uka snakket om å finne oss et annet sted å bo, men det måtte vi jo ha gjort hvis vi ikke hadde fått nok avslag i leia til å fikse alt. De tingene vi liker best foreløpig er stillheten og all plassen. Tidligere bodde vi nærmere sentrum og der var det alltid trafikk og folk som bråkte, og jeg trenger vel ikke nevne at det er kjipt å bo på 37 kvadratmeter? Vi har allerede hatt folk på besøk og det er så deilig å kunne snakke med gjestene mens man lager mat og at alle har god plass rundt seg. Dessuten kan vi sitte ute og det er noe av det deiligste jeg vet. Jeg tror til og med at jeg har smittet Ramon (brasilianere spiser svært sjeldent ute) fordi det var han som foreslo at vi skulle spise lunsj ute i dag, haha!

Nei, nå har jeg bablet alt for mye, men jeg skal få lastet opp noen bilder så snart vi har litt mer orden på ting! Snakkes snart!

Reklamer

Bakeri Nord blir snart virkelighet

Det jeg har jobbet med i ett helt år nå begynner endelig å ta form. Min norske kafé, Bakeri Nord, er for øyeblikket under oppussing og står antageligvis klar for mottakelse av maskiner, utstyr og møbler om ca to uker. Det er ganske uvirkelig, både fordi det har tatt så utrolig mye lenger tid enn jeg trodde, og samtidig fordi det endelig skjer. Oppussingen består av å sette opp lettvegger for å skille kjøkkenet fra resten av lokalet, flytte døra til toalettet, flislegge toalettet, flislegge veggene på kjøkkenet, slipe og lakke gulvet i en liten del av lokalet, male vegger og tak, bygge disk og benk i tillegg til rørlegger- og elektrikerarbeid. Jeg var en tur innom lokalet i forrige uke og de hadde allerede kommet et stykke på vei. Så vidt jeg har skjønt dukker det alltid opp ett eller annet når man driver med oppussing, men foreløpig har vi bare hatt ett problem som gikk ut på at arkitekten hadde målt feil da hun var der før hun tegnet prosjektet. Det resulterte i litt mindre plass for oss som står bak disken, men vi fant ut av det og det er ikke krise. Krysser fingrene for at det ikke blir noe større problem i fremtiden!

Jeg har bestemt meg for en lys ferskenfarge på veggene for å gjøre det litt varmere og koseligere. Det er nemlig hvite fliser på gulvet som jeg ikke har tenkt (les: råd til) å skifte ut med det første. Disken og møblene skal være i lyst tre, og sammen med en del grønne planter og den lyse ferskenfargen på veggen tror jeg det kommer til å bli veldig en hyggelig, nordisk atmosfære! Lokalet er ganske langt innover, så første delen skal være disk og ha et par bord, men hvis man går lenger inn kommer man til delen der det er tregulv (som skal slipes og lakkes) og mange flere bord. Jeg håper kaféen blir et sted hvor folk vil komme for å jobbe eller studere, så det skal være stikkontakter ved alle bord og jeg tenker også å ha et langbord der det kan bli plass til mange.

Mens håndverkerne holder på i lokalet sitter jeg her med det kjedelige kontorarbeidet. Jeg skal ikke klage, men jeg må innrømme at jeg gleder meg ekstremt til å bake og ta meg av kunder. Til og med vasking står høyt på lista i forhold til den administrative delen, haha! Jeg må bestille alt av maskiner, utsyr og møbler i løpet av denne uka og neste, og siden det er nesten ett år siden jeg sjekket alle forhandlere og priser er det litt arbeidssomt, men det går selvfølgelig bra. Jeg gleder meg så utrolig mye til denne delen med å sette alt i stand er over og til å jobbe på ordentlig!

Hvis du vil se mer fra oppussingen og/eller veien videre hos Bakeri Nord burde du følge med på Instagram: @bakerinord . Jeg kommer antageligvis til å oppdatere nettsiden til kaféen når jeg får åpnet, men det er fremdeles et par uker til som sagt.

Ellers har det skjedd mye på hjemmefronten med både doktorgradsdisputas for Ramon og flytting til et stort hus (!), men det skal jeg fortelle mer om i et annet innlegg denne uka 🙂

Vår hverdagsmat

For et par uker siden leste jeg ett eller annet sted at «det er lett å vite hvor folk er fra ved å se på maten de spiser», og dette uavhengig av hvor i verden personen bor (folk tar visstnok med seg mattradisjonene sine når de flytter til andre land). Jeg syntes det var en interessant, men også litt merkelig uttalelse og begynte å tenke på ulike folkeslag og verdensdeler. Her i Brasil har maten røtter fra den iberiske halvøy (Portugal og Spania), amerikansk urbefolking og Afrika. Med kun den lille grunnleggende informasjonen der kan det virke som jeg motsier utsagnet ganske kraftig, men man kan jo også snu på flisa og se det på denne måten: hvis maten som en person spiser inneholder elementer fra de tre kulturene nevnt ovenfor kan du være ganske sikker på at personen er fra et latinamerikansk land som importerte mange afrikanske slaver for bare et par århundre siden. Land som Brasil eller Colombia. Muligens Karibien.

Ved første øyekast syntes jeg det var et ganske feilaktig utsagn da jeg brukte meg selv som eksempel og tok en titt på mine egne matvaner. Her går det i bønner og ris, tex-mex, arabisk, afro-brasiliansk og indisk. Om det ikke er autentisk er i hvert fall det meste vi spiser inspirert av disse kulturene og tradisjonene. Og det er vi strålende fornøyd med! Ramon klager ikke i hvert fall, hehe. Men det har jo absolutt ingenting med norske mattradisjoner å gjøre. Med mindre de nye norske mattradisjonene innebærer mat fra hele verden da. Bortsett fra supernorske fiskeboller og kjøttkaker spiste jeg jo også mye taco, lasagne, pizza, hamburger og salat med oliven og fetaost i oppveksten, og jeg tenker at i dag spiser man vel enda mer utenlandsk mat enn vi gjorde for 10-15 år siden? Jeg vil ikke si at dette er tradisjonell norsk mat bare fordi folk i Norge spiser det til hverdags, men jeg vil tørre å påstå at et helt vanlig norsk kosthold i 2018 har hentet mye inspirasjon fra utlandet. Det er jo selvfølgelig ganske trist at jeg ikke husker sist jeg spiste noe typisk norsk mat, men det er heller ikke noe jeg savner her i utlendigheta.

Siden jeg holder på med å åpne et norsk bakeri her i São Paulo spiser jeg naturlig nok norske bakervarer titt og ofte, men skikkelig norsk middagsmat er det dårlig med. Jeg lagde pizzasnurrer forrige uke, teller det? Hehe. Det at vi er fisketarianere er selvfølgelig også et hinder for å spise tradisjonell norsk mat. Vi spiser fisk en gang i blant, men da går det stort sett i sushi, thai-inspirerte nudler med laks og svigermors laks eller klippfisk. Noen ganger tar vi oss råd til å spise røkelaks, men det blir ikke noen vane pga prisen.

Et annet problem (for meg) med norsk mat er at det helt ærlig ikke er så smakfullt som annen mat. La oss bare begynne med hvordan man lager ris i Norge. Ris, vann, salt, ferdig. Her steker man først løk og/eller hvitløk i olje før man har oppi risen, steker litt videre og deretter har oppi vann og salt. Hallo! Tusen ganger mer interessant for ganen. Deretter kan vi tenke på bruk av krydder. Så vidt jeg husker fra heimkunnskapen så var det lengste vi gikk å bruke karripulver på fiskebollene. Tar jeg feil nå? Her pøses det på med frisk koriander, basilikum og persille, og det er sjelden en matrett ikke innholder minst én chili eller serveres med chilisaus ved siden av. Jeg ELSKER friske urter og for ikke så lenge siden oppdaget jeg det lille ekstra man kan tilføre en matrett ved å bruke chili. Det er ikke nødvendigvis for at det skal bli så sterkt, men heller for å gi litt mer kraft til smakene, om det gir noen mening? Jeg elsker også når man har frukt på middagstallerkenen, i vårt tilfelle lunsjtallerkenen, sånn som på bildet under med kokebanan stekt i smør:

IMG_20180327_132009_596.jpg

Bortsett fra bananen er det agurksalat (agurk, hvitvinseddik, olivenolje, salt og pepper, blir bedre om den får stå litt), tomatsalat (tomat, frisk koriander, olivenolje, salt og pepper), speilegg og bønner med farofa (stekt kassavamel med løk). Fantastisk god veggismat som vi spiser minst et par ganger i uka og ofte uten egg. En smaksopplevelse!

Poenget mitt er altså at utsagnet ikke nødvendigvis er sant, men at det kanskje er sant for folk fra kulturer med tilgang på smaksrike matvarer. Hadde norsk mat vært litt mer interessant for ganen hadde jeg antageligvis latt den tatt større plass i hverdagen min. Det er mulig at jeg burde ta typiske norske retter og tilføre mer smak i form av råvarer og krydderier, så kanskje jeg kommer til å spise mer av det. Men er det typisk norsk fremdeles da? Norske boller og brød er fortsatt på mattopplista altså! Og hvis noen tar seg en tur til disse trakter blir jeg veldig glad for en brunost 😀

Vi snakkes plutselig!